MY AMERICAN HALLOWEEN = LOL

Mandag har kommet igjen og en ny uke har startet. Den helga her har det jo vært Halloween! Og man skulle jo tro at Halloween i USA er ganske stort? Vel.... Det var ikke akkurat sånn som jeg hadde forestilt meg men vi hadde en super helg uansett. Selv om det ikke var noen kostymer, spøkelseshus, halloweenfester, gresskar så hadde vi det fun. Det bli'kke mere morro enn du lager sjæl! Vi var nemlig en hel gjeng på 13 som dro til Natchez for å bo i det fine store huset vi var sist gang. Det er et bed&breakfast house som har fire rom de leier ut, som et mini hotell altså. Men så heldige som vi var er dette ei venninna av min vertsmor som bor der så da var hele oppholdet våres gratis. Hu har også en utvekslingsstudent som er fra Brasil og en egen sønn som vi hang med meste av tiden. Når vi kom til byen var det en bitteliten park med masse små boder og masse folk med musikk og hele pakka. Her i Amerika er det alltid så mange festivaler og ting som alltid skjer. Jeg og Lotte er det første som løper for å se hva det der. Men til våres store fortvilelse solgte de bare chilli, noe som er en veldig typisk matrett her borte. Og når vi så at absolutt alle bodene hadde chilli skjønte vi at det var noe på gang. Det var nemlig en chillifestival hvor du kunne kjøpe en bag med en skål, en skje og en stemmeseddel for 5 dollar. Planen var nemlig å gå rundt å smake på alle de forskjellige chilliene og deretter stemme på den beste. Haha, det var min og Lottes første chili noen sinne og må si vi likte det. Eller, vi gikk da ihvertfall innom sikkert halvparten av bodene og smakte og fant favoritten våres rimelig fort. Deretter dro vi til huset hvor vi fant alle rommene våres, og bare slappet av og gjorde som vi ville. Fy, huset er helt sykt og må bare si at det er drømmen og komme som utvekslingsstudent og bor der. HELDIGGRISEN...

Da klokken begynte å nærme seg syv var vi klare for å oppleve en skikkelig Halloween kveld. HAHAHA, FAIL! Første stedet vi kom til hadde det skumleste spøkelsehuset og når vi kjørte i skogen kunne vi seriøst høre skrik langt unna. Men i samme sekund da vi skulle kjøpe billetter stengte de spøkelsehuset, crap! Etter mye om og men, satte alle seg inn i Truckene igjen og dro til en kirke som hadde en ghostride som skulle være veldig skummel. Etter billetter er kjøpt og vi har ventet og ventet og ventet forstår vi at det var lang kø og vi måtte vente i 1 og en halv time til våres tur. Det var det siste vi hadde lyst til siden vi ikke hadde spist på hele dagen så da ga vi billetten tilbake og ringte heller en restaurant og bestilte bord slik at vi visste at ihvertfall de hadde plass til oss. Men med god mat og varme var nesten alle like blide igjen og vi koste oss resten av kvelden. Det eneste vi gjorde som kunne minne om Halloween var å se skrik 4, og bli skremt av Felipe som kom på rommet våres midt på natta med en maske på seg. Selv om huset er stort er jeg sikker på at vi vekte nesten hele huset. Så takk for den..

Så etter både Bruce, Brooke og Shannon som prøvde å vekke oss var vi endelig oppe søndag morgen. Etter litt skyping, pakking og rydding var vi klare til en felles lunsj før alt for mange mennesker måtte presse seg inn i bilen og vi dro hjem igjen. Etter litt vasking av klær og chilling på rommet ble jeg og Lotte med Shannon på en Halloweenfestival med en av kirkene her i Summit. Masse folk, barn som løp rundt omkring med store godteriposer, gratis mat og sukkerspinn, hoppeslott og masse leker der man vinner godteri. Var veldig gøy selv om det var noe så sykt kaldt. Jeg kødder ikke, måtte kjøpe meg uggs her sist uke fordi det begynner i bli så kalt her. Når det er like kaldt her som det er i Norge da vet du at det er noe galt..

I dag tidlig dro Laura. Var trist å si hade til henne da de kjørte meg til skolen. Vi ble faktisk veldig gode venner på den uka hun var her og rart å vite at det her kanskje faktisk er siste gnag jeg ser henne. Men det tviler jeg faktisk på føler at vi utvekslingsstudentene som har bodd her med den vertsfamilien jeg har alltid kommer til å ha et spesielt bånd. Og jeg er sikker på at en gang kommer alle av oss til å bli samlet, bare vent!

Så, noen randome bilder fra helga. Jeg hadde ikke kamera med så er bare bilder fra telefonen til Shannon.

Siste nytt!

Da er jeg trygt tilbake i kjære Summit og hverdagen begynner igjen. Æsj.. Neida, det var jo faktisk litt godt å komme tilbake igjen til skolen og se alle igjen. Føles ut som om jeg har vært borte siden forever etter både cruiset og alabamatur. I hver klasse jeg hadde ble jeg omringet av folk som lurte på hvor jeg hadde vært og fikk klemmer av alle verdens folk jeg ikke engang kjenner som fortalte meg at de hadde savna meg såå fært. Vel, det er jo kjempe kosleig. Men som dere kanskje har hørt før, amerikanere er og vil forbli litt overfladiske. Faktisk det er det ikke helt tilbake til den normale hverdag for Laura har nemlig kommet på besøk. Det var den tyske utvekslingstudenten jeg snakket om som var her i fjor.Veldig koselig å møte henne etter alt Shannon og Paul har fortalt. 

Såå, siste nytt fra nabolaget: 

Ei ny jente fra skolen som har blitt gravid. Tror det er den 4 allerede det skoleåret her, har mista telling. Men hun her er 15 ÅR, syke og ville greier.. Hun går i teaterklassen min og jeg fikk helt sjokk når jeg hørte det. Hm, men hallo jeg bor i Mississippi hva kan jeg forvente? Det er jo tross alt den staten i USA med flest tenåringsgraviditeter.

Så er det den skumle nyheten da. En mann rømte fra et fengsel i Louisiana for et par uker siden. Han var dømt for voldtekt og drap og nå var han på rømmen. Alle politimenn i området rundt Louisiana og Mississippi har lett etter han. Det eneste de visste var at han var farlig og hadde en pistol. Så de visste at de kunne ikke ta han uten å bruke våpen. Det syke er at han har vært rundt her bare en halvtiime/time fra hvor vi bor. Sånn som i går så var vi og spiste lunsj på Myla's. Der var det tre polititmenn og plutselig så kom det inn tvkameraer og ei dame som vi ser på tv hver kveld. Det var visst noe nytt om han mannen som de ikke ville fortelle oss. Så når jeg kom hjem i dag fra skolen fikk jeg vite at de har tatt han. De fant han i en hage ikke mer enn et par minutter unna hvor vi spiste i går og de måtte skyte han for å fange han. Så nå ligger han på sykehuset. Ville greier...

Men nå må jeg løpe, skal på noe Halloweengreier med kirka. FUN!

what happens in Alabama, stays in Alabama!

Hei igjen.. Mye som har skjedd siden sist, og for hver dag som går blir det bare bedre og bedre. Som dere sikkert leste på overskriften "What happens in Alabama, stays in Alabama". Det er mottoet til Betsy, områdsrep. våres og det er vi veldige glade for. Og jeg kan love dere, vi lever opp til det for å si det sånn! Med vår siste ordentlige dag i dag prøver vi å utnytte tiden så bra som mulig. Fra vi våkner tidlig på morrakvisten til vi legger oss har vi skikkelig syden-stemning hele veien. Det er så herlig. Det var akkurat som på cruiset vi var på, du føler du har en ferie fra den store ferien du egentlig er på. Hele utvekslingsåret for meg er som en superlang sommerferie som aldri tar slutt. I hvert fall ikke enda.

Vel, litt fra gårsdagen. Ble vekket av barnebarna til Betsy som er med og etter litt strekking og noen gjesp hoppet vi i bikinien og slang på en shorts og var klare til frokost på the waffle house. Etter en omelett, noen toast og alt som hører til var det rett på stranda. Der lå vi og slikket sol hele dagen, badet, bygget sandslott, vandret rundt strandkanten og spist lunsj. Etter noen timer med sol, en litt større skille fra dagen før og flere runder med all musikken fra ipoden gikk vi opp i leiligheten. Etter noen dusjer, flere skift og noen bilder på verandaen var vi klare for å gå ut. Planen var å feire bursdagen til Freda som var for to uker siden. Jeg trenger bare å si "what happens in Alabama, stays in Alabama!" Men det var en super velykket feiring med masse morro og sprell. Gud, så gøy vi hadde det!

Idag startet jeg dagen med å skype med nesten hele familien min der hjemme i kalde Norge. Åh, det var så koselig å se alle sammen igjen. Hele gjengen samlet en søndag ettermiddag for å spise vaffler og skype. Dere er de beste, jeg savner dere så fælt! Når jeg skulle si hadet, klarte jeg ikke å logge av. Måtte bare sitter der og beundre de som satt sammenpresset i kameraet. Etter en time med skype løp vi ned til stranda igjen. Idag var det enda finere enn i går og det kunne ikke blitt mer perfekt. Etter 6 timer i sola er vi alle sammen enda brunere/røde, enda blidere og med en større skille enn igår. HERLIG! Deretter dro vi for å spise lunsj/middag på en super restaurant og nå er vi tilbake i leiligheten. Venter på tur på dusjen så skal vi gjøre oss klare til i kveld, så er det ut igjen. Vil virkelig ikke dra hjem i morgen, er ikke klar for det som allerede har blitt hverdag i Mississippi. Men vi vil komme tilbake hit, det er i hvert fall helt sikkert! Så slenger jeg med noen bilder fra igår helt til slutt da vet dere.

A really good feeling!

Herregud, livet er helt fantastisk. Jeg har virkelig ingenting å klage på, og livet smiler så bredt at ansiktsmusklene snart får six-pack. Omg, for en dårlig kildring Marthe. Anyway, som dere skjønner jeg stor koser meg. Nå for tiden befinner jeg meg i Golf Shores i Alabama rett ved kysten. Dere, vi snakker rett ved kysten. Vi bor i en leilighet som har eget basseng og nærmeste nabo her nede er en av de fineste sandstrendene jog det klareste havet jeg har sett. Jeg er her med Freda, Lotte, Kristine, Kristines vertsmor og henne familie. Vi kom hit i går livet har inneholdt tanning på stranda, leking på strandkanten med barnebarna til Betsy, turer på strandlinjen i solnedgangen, bading i havet, vanring rundt i gatene, nattmat på wafflehouse, miniroadtrip til Florida, lunsj på strandrestaurater, skrekktur rundt i skogen og i en maisåker og det er bare på 2 dager. Problemene og bekymringene jeg har er at jeg alltid får så mye sand mellom tæra når jeg skal gå inn i leiligheten, hvem som skal sove i dobbelsenga og køyesenga, og hvilken dag vi skal få tid tl å dra på det store Outletmallet de har. Problemer man løser ganske så uproblematisk kan du si. Uansett, nå er det snart leggetid, og jentene ligger strøtt rundt på hele rommet  sover og snorker som noen griser. Så med ørepropper og spotifyen til Lotte er jeg klar til å blogge. Neida, det er ikke så ille altså, det er ikke som griser mer som noen fugler. He-he-he

Jeg er bare så utrolig takknemlig for at jeg fikk denne sjangsen til å bli en utvekslingsstudent og at jeg faktisk gjorde det. Jeg har ikke alltid vært den person som bare hopper i noe nytt og skummelt. Men takk og lov var det min tur til å gjøre det denne gangen. Sist onsdag telte jeg ukene jeg har vært her og jeg fikk helt sjokk! Allerede 3 måneder, what?? 3 måneder har jo bare blåst forbi og jeg kan virkelig ikke skjønner at tiden har gått så fort. Samtidig som dette har blitt en hverdag for meg og alt føles så naturlig. Hjemme føles virkelig som et hjem for meg, vertsfamilien har virkelig fått en stor plass i hjertet mitt og vennene jeg har føles som jeg har hatt for alltid. Og skolen er jo såklart like kjedelig som alltid, men hva kan man forvente? Det er akkurat som om jeg bare har hoppet rett inn og tatt ei amerikansk tenåringsjente sitt liv. Og det var jo det som var drømmen.. Selv om ikke alt er helt på toppen av toppen hver eneste dag. Tror jeg har hatt 3, kanskje 4 dager der jeg har vært i litt mindre humør. Vel det er sånn ca 88 dager hvor jeg har vært på toppen av toppen, ganske så bra resultat det må jeg si. Huff, dette ble veldig "dypt" og følelser og blablabla så sent på kvelden. Tar det som et hint jeg at jeg får slå av macen og legge meg de andre. Med et 10000 ganger raskere internett her enn hva jeg har hjemme skal dere nok ikke så bort ifra et nytt innlegg før mandag. Avslutter med noen bilder vi tok i går.

HOME SWEET HOME!

Igår kom vi hjem igjen etter 7 helt fantastiske dager på cruise. Det er en av de beste turene jeg har vært på, storkoste meg så. Da vi sto opp tidlig søndag ville jeg bare så absolutt ikke dra hjem og jeg og Shannon tenkte seriøst på og bare bli igjen på båten en uke til. Men med Paul som ventet på oss i New Orleans, Alabamatur, skole og jobb og en litt for dyr billett ble det til at vi pakket kofferten og dro hjem allikevel. Åh, cruise er så undervurdert. Det er jo bare så sinnsykt gøy. Jeg har bestemt meg for å kjøpe et cruise når jeg blir stor sånn at jeg kan bo der hele livet, noen som spleiser med meg? Skal fortelle mer om turen i morgen (satser jeg på) dag for dag med bilder og stæsj. Må bare slite meg gjennom en hel skoledag først, æsj... Men to dager igjen til Alabamatur, you can do it Marthe!

WATCH OUT, HERE WE COME!

Så ladd til cruise i morgen, ææææh! 8 dager på de "syv hav" med fire stopp i mexico, houndoras og belize med regnskog, shopping, strender og gudene vet. GIRA! Kofferten er ferdig pakket, papirer og pass er klart og jeg trenger bare at par timer søvn før jeg er klar som et egg. Ble ingen blogging om sist helg i dag da men. Ble plutselig så opptatt med frokostbuffee, marked i byen, roadtrip med Audrey og middag med familien hennes. 

Dere skulle bare så vært på det markedet i dag. Hele byen (snakk om en liten gågate) var stappet full med forskjellige boder med alt fra treleker, såper, mat og smykker til store hoppeslott. Folk overalt MED kjente ansiktet hvor enn du går. Jeg lover dere, mer amerikansk kan det virkelig ikke bli. EN bitteliten by hvor alle kjenner hverandre, gamle bygninger fra sikkert 1800-tallet og folk i boots og cowboyhatter som drikker sweet tea og spiser fritrert mat. Det minte meg så fært om byen og stemningen fra vampire diaries så mens jeg var der ventet jeg bare på at vampyrene skulle dukke opp når som helst. Tuller ikke, det føltes ut som om vi spilte inn en film. Og jeg har jo alltid drømt om å bli en moviestar så det var jo ikke så værst! Haha

Etter en liten tur hjem hvor jeg pakket det siste og snakket med papsen i telefon kom Audrey. Med en liten omvei ble det roadtrip til nabobyen før vi kom oss hjem til huset hennes. Der satt vi med faren hennes som forklarte meg amerikansk fotball (og han klarte faktisk å lære meg det, YES) og som snakket om de norske fjordene, OL i Lillehamer og Aha. Ble litt småstolt, endelig en som faktisk vet en del om Norge, applaus! Etter en del fotball, synging og dansing på Audreys rom og scrapbooking med mamman hennes dro vi for å spise middag. Herligste familien noensinne! Åh, bare elsker at alle i sørstatene er så hyggelige og gjestfrie. Norge har virkelig noe å lære..

Nå er det natta. Ønsk meg god tur, så snakkes vi om en uke <3

Chill båt sa du?

BE HAPPY

Det tar bare tid og starte. Når man først er i gang så går det bra. Det er bare starten som er vanskelig. Sånn er det med mange ting, alt fra starten av et nytt skoleår til starten av det nye treningsprogrammet ditt eller det å starte å blogge. Så lenge man holder ut til man kommer inn i rytmen er det ikke noe problem lenger. Da begynner du å gjøre ting uten at du tenker over det, det føles bare så normalt og vanlig for deg at det har blitt en vane. Uansett, etter en ganske bra uke er jeg tilbake, yaay.

Idag har det vært en av de veldig få dagene jeg har vært her hvor jeg ikke har gjort noe. Når jeg tenker på alle planene jeg hadde er det utrolig få av de jeg faktisk klarte å gjennomføre. Og når man da er sliten og trøtt og sitter alene og hører på disse triste sangene man finner rundt på youtube er det ikke rart om man blir i et litt kje humør. Uten å vite hvorfor. Menmen, får håpe på en bedre dag i morgen. Ligger nok litt reisefeber i husets vegger nå. Har kanskje glemt å fortelle dere det, men vi skal på cruise på søndag. I uke cruise til Mexico, Hundoras og Belize, i åtte dager. Gleder meg som en liten unge. Begynte å bli veldig gira da jeg klarte å fylle opp kofferten min nesten like full for kun en uke som som da jeg skulle pakke for 10 måender sist gang. Er så utrolig mye man kan gjøre på den båten at jeg vet ikke halvparten enda. Men en ting vet jeg, med sol og varme, gratis mat og drikke. Da kan det da ikke bli så veldig ille.

Kommer hjem fra det cruiset neste søndag. Da er det tilbake på skolebenken i tre dager før kofferten må pakkes om med rene klær. Da går turen til Alabama nede ved Mexicogolfen sammen med Lotte, Kristine, Freda, Betsy og hennes barnebarn. Vi skal bo i en leilighet og planen er å chille på stranda, shoppe, og finne på masse gøy. Noe jeg er helt sikker på at det kommer til å bli også. Vi reiser hjem igjen på mandag etter 5 herlige dager og da er det plutselig en "ukjent" person jeg må dele rom med for en uke. Laura, ei tysk utvekslingsstudent som bodde her i fjor kommer tilbake på besøk. Gleder meg så mye til å møte henne. Hun blir her i en uke, og heldig som hun er får hun med seg Halloweenhelga. Da drar vi bort til Natchez og skal bo i det fine store huset vi var i for en stund siden. Nærmeste nabo er en berømt kirkegård, så skremte skal vi nok bli. Etter Laura drar hjem er vi allerede i november og Thanksgiving med enda en uke fri begynner å nærme seg. Deretter kommer desember (yes, desember kommer etter november her i usa også, haha) som består av kun 12 skoledager. Da er det juleferie i nesten 3 UKER! Og alle forteller at det er tida etter jul som går fort. Så jeg vet ikke om det kan gå særlig mye mer fortere jeg, nesten så jeg er redd jeg vil være hjemme igjen på et blunk. Selv om jeg savner alle utrolig mye der hjemme, er jeg ikke klar for å dra hjem allerede. Derfor er det viktig og nyte hver dag som går, for før jeg vet ordet av det sitter jeg på flyet på vei hjem igjen. Men ikke misforstå, skal bli utrolig godt å komme hjem og se alle sammen igjen. Bare ikke helt enda.. Har btw bestilt Hawaiitur i februar også! Det er sammen med mange andre utvekslingsstudenter, blant annet med Hannah, Lotte og Kirstine. Så om det ikke blir en vill og fantastisk tur vet ikke jeg! CAN'T WAIT!
Så som dere sikkert skjønner, har en deeeel og glede meg til nå ja. Så ikke noe mere sutrefjes, nå er det happyansiktet som skal sitte på de neste måndene.

Men klokka tikker og det er leggetid. Skal vist tidlig opp i morgen og dra for å spise en ordentlig amerikanskfrokost i byen før vi drar videre til en halvveis konsertlignende ting om jeg har skjønt det riktig. I morgen skal jeg også prøve å legge ut et innlegg om sist helg. Beste helga på evigheter! Fredag var det Parklane homecoming med kamp, dans og breakfast og sleepover hos Lotte. Lørdag besto av flere timer hos frisøren, noen kilo med sminke, scenelys og dommere. Da var det beauty pegeant som sto på tur. Det eneste jeg kan si er - første og siste gang jeg gjør det, men en amerikansk opplevelse det var det så absolutt!